Velferdsteknologi

Velferdsteknologi i lys av etikken.

På tide med en oppdatering vel.

Som tidligere nevnt av en kollega, har jeg også stilt meg spørsmålet om dette er noe for meg på helse- og oppvekst fag. Hvordan vil de at vi skal tenke teknologisk i dette perspektivet ……?

Siste samling ga meg en meningsfull opplevelse, noe som virkelig satte tankene mine i gang.

Til nå har jeg hatt et tunnelsyn på dette studiet, men det finnes jo uendelige spørsmål rundt velferdsteknologi og etikk rettet mot helse.

Hva er definisjonen på velferdsteknologi? I følge (Helsedirektoratet,2012) defineres velferdsteknologi slik:

«Med velferdsteknologi menes først og

fremst teknologisk assistanse som bidrar til

økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse,

mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og

styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i

hverdagen til tross for sykdom og sosial,

psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Velferdsteknologi kan også fungere som

teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra

til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse

og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske

løsninger kan i mange tilfeller forebygge

behov for tjenester eller innleggelse i

institusjon.»

Vi har jo allerede mange goder av teknologien innenfor helse på mange plan, alt fra operasjoner til daglig hjelp for den enkelte bruker. Det er her på sist nevnte, den daglige hjelp for den enkelte bruker jeg befinner meg. Hva skal jeg lære elevene mine om teknologi her? Tenker hvertfall at det er min og andre lærere sin oppgave å gjøre elevene kjent med mange av dagens teknologiske hjelpemidler og diskutere dette opp mot fordeler og ulemper i forhold til velferdsetikken. Hvordan er læreplanmålene er rettet mot dette?

 Er det greit at de eldre blir overvåket 24 timer i døgnet? Hvordan er læreplanmålene rettet mot dette temaet, er det lovverket som skal sikre dette? For hvem skal teknologien være til for? Brukeren, personalet, pårørende, hva den som blir overvåket 24/7, hva føler h*n på?

Er det ok hvis det er med på øke tryggheten til brukeren? Hva om strømmen går og batteriene er tomme, hvem ser deg da? Kan vi stole på teknologien?

På en annen side kan vi frigi ressurser til å bruke på de som trenger vår nærhet og kompetanse, ved å benytte oss av teknologien for de som føler seg ivaretatt ved hjelp av teknologi.

                

Elevene som i dag er i utdanning tar det teknologiske mye lettere enn oss som vokste opp med penn og papirblokka.

Spørsmålet er hvor mye kunstig intelligens kan flyttes over til mennesket. På noen sykehjem er det innført kunstige «kjæledyr» som har til hensikt å berolige pasienter og brukere. Hvordan finner man informasjon om de ulike typer teknologi som brukes der ute av helsepersonell. En ting er hva de bruker på sykehjem og institusjoner noe annet er hva som brukes i hjemmesykepleien hjemme hos brukerne. Hjelpemiddelsentralen er jo et stort lager med ulike teknologiske og ikke teknologiske hjelpemidler. Mye er kanskje også skreddersydd den enkeltes behov. Enklere liv er også på banen i forhold til hjemmeboende brukere.  Vi har også sett kunstige babyer, som barn og ungdomsarbeidere og unge mødre kan øve seg på. Begge disse alternativene er jo til stor hjelp. Våre elever har nok alle hatt et datadyr de har måtte mate, kose med og lufte til bestemte tider om ikke mistet de poeng.

                                                                  

Det finnes også bondegårder der du må så, vanne, stelle og høste produktene, så slike fiktive omsorgsprogrammer kjenner de nok bedre til enn for min del.

 Herlig å kjenne inspirasjonen gløde, gleder meg til å utforske mer både selv og sammen med elevene mine.