Hva ser du søster?

Hospitering i hjemmesykepleien

Torsdag 2. november var jeg hospitant hos hjemmesykepleien i Ås kommune. En fantastisk dag fylt med glede, læring, undring og innblikk i nye hjelpemidler. Vi skulle også innom hjelpemiddelsentralen men den var dessverre stengt. Det føltes så gått å være ute i eget yrke å kunne gi omsorg og pleie til de som trengte det.

Som lærer ser jeg at det kan være et stort tap at våre Vg1 elever ikke er ute i praksis hos hjemmesykepleien, det er jo nettopp her de lærer å bli løsnings orienterte i forhold til yrkesutøvelsen. Lærer å se og ta riktige avgjørelser for HMS i hjemmet, lærer å veilede brukere til riktige valg i forhold til hjemmets funksjon på best mulig måte. De lærer å vise respekt for yrkesutøvelsen på flere måter alt etter hva de møter ute i felten. De får også en helt annen av bruker som befinner seg i sin egen historiske reise, gjennom et helhetlig inntrykk eleven får av hjemmet og dets tilbehør. 

På sykehjem hvor de aller fleste elevene er ute i praksis får de møte eldre som allerede har et godt tilpasset apparat rundt seg. Her er alt standardisert i forhold til møbler, ulike ergonomiske tilpasninger til både beboer og helsefagarbeider. Her kaller de på hverandre om noen har falt på gulvet og samarbeide om tunge løft.Elevene får jo møte de forskjellige sykdomstilfellene de eldre kan få. Men de vil ikke kunne se hvilke interesser eller hva som har opptatt livet til det menneske eleven møter.  I hjemmesykepleien tilkaller man brannvesenet når det er nødvendig. Men helsefagarbeider og bruker kan også samarbeide ved hjelp av veiledning og det å være løsnings orientert. Et kjent dikt som sier mye om akkurat denne tilnærmelsen til et langt levd liv:

Hva ser du søster?

 
Hva ser du, søster, i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
skjelven på hånden og fjern i blikket,
litt skitt og litt rot der hun har sittet.
Du snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, er i dårlig humør.

Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Åpne dine øyne og se – det er mer.
Nå skal jeg fortelle deg hvem hun er,
den gamle damen som ligger her.

En pike på 10 i et lykkelig hjem,
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!

En jente på 16 med et hjerte som banker
av håp og drømmer og romantiske tanker.

En brud på 20 med blussende kinn,
i mitt hjem eget går jeg lykkelig inn

En mor med små barn som bygger et hjem,
mot alt som er vondt, vil hun verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter,
så blir de store, og så er vi atter
to voksne som nyter freden,
som trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer,
som bringer uro og latter hver eneste sommer.

Hva ser du, søster? En tung, trett og senil gammel skrott?
– Nei, prøv en gang til, se bedre etter. Se om du kan finne
et barn, en brud, en mor – en kvinne!
Se meg som sitter der, innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se – og finne!

http://trijaks-graff.blogspot.no/2015/02/hva-ser-du-sster.html

Heldigvis var det var det ikke altfor mye nytt siden sist, men nok til at jeg som lærer har behov for en oppdatering. Jeg ser på dette som svært viktig å kunne møte eleven i samme «klasserom» etter at de har hatt yrkesfaglig fordypning (YFF). Jeg var så heldig å fikk lov til å ta bilder i hjemmet til en bruker som viser hvilke hjelpemidler som ble brukt der. Brukeren som bodde her hadde hatt slag og hadde fått tett oppfølging i etterkant. Beboeren var noen svekket i venstre side, men hadde likevel styrke til å forflytte seg med hjelp av til dels egen styrke og ulike hjelpemidler. Det første hjelpemiddelet som møtte meg var denne ribbeveggen.

Brukeren hadde fått montert denne ribbevegg for å trene opp styrke og vedlikeholde styrken/kraften i den slagrammede armen og jobbe med den friske armen parallelt opp og ned på ribbeveggen. På denne måten er bruker i stand til å benytte seg av neste hjelpemiddel, ståtårnet til forflytning. Ekteparet er flinke til å hjelpe hverandre og den andre parten tar denne oppgaven med glede. På bilde vises også et skojern og en sklisikker matte bruker står på, som gir et stødig og trygt underlag.

Ståtårnet gir en trygg og stødig forflytning. Brettet som brukeren står på går akkurat inn mellom hjulene på rullestolen og vanlige møbler ellers, slik at brukeren belaster seg ergonomisk riktig. Som bilde viser er det heller ikke terskler her slik at bruker kan forflyttes fra rom til rom uten flere operasjoner opp og ned i stol. Ståtårnet har tre gripetak som gjør at bruker kan fra sittende stilling trekke seg frem og opp, og tilslutt stå oppreist ved å holde seg i de øverste gripetakene. Bruker får delvis hjelp til å åpne hånden slik at alle fingrene får et godt tak.

Hvor mange hjelpemidler ser dere på dette bilde?

Gripestang med lås hver 45 grader. (ståstøttestang) - Ståstøttestang - Høyde: 200 - 305 cm - Maks brukervekt: 136 kg. - Bevegelig håndtak som kan låses hvert 45 grader - Håndtaket er på fire ulike høyder. - Kan installeres i nesten alle rom - Ingen verktøy er nødvendig, er komplett levert - Gummibelegg på toppen og bunn - I to separate deler, for enkel lagring eller transport. https://www.gymo.no/adl-hjelpemidler/haandtak/gripestang-m/haandtak

Sengen er å regne som en sykehusseng. Den har hjertebrett samt justerbart fotbrett. Sengen heves og senkes også i forhold til ergonomisk riktig arbeidshøyde for helsefagarbeider. Når bruker skal stå opp heves hjertebrettet slik at bruker får hjelp til å komme opp i sittestilling og gjøre seg klar til forflytning. Samtidig som hjertebrettet heves hjelper helsefagarbeider til med bena og flytter de ut av sengen. I denne situasjonen tar bruker tak i ståstøttestanen for å hjelpe til å dreie/vri seg ut av sengen.

Som det vises på bildet kan disse stolbena flyttes til et lavere eller høyere nivå som passer til bruker

Når det gjelder kommunikasjon mellom personalet er dette også veldig oppdatert siden sist. Nå kan alle gå inn på hverandres arbeidslister og se hvor langt de har kommet på besøkene. På denne måten kan man avlaste hveandre mye mer og uten å måtte forstyrre hverandre i besøkene.

Her føres også oppdraget rett inn i Gerica som er dokumentasjonsverktøyet for hjemmetjenesten. På Vg1 er som sagt hjemmetjenesten helt ukjent. Med mindre jeg som lærer forteller om situasjoner, men det er ikke nok til å gi tilstrekkelig innsyn. Jeg tenker derfor at vi kan miste flere helsefagarbeider ut i yrke ved å bare fremme sykehjem på Vg1. Jeg har fortsatt hospitering som venter så det kommer mer.